Er det blitt vanskeligere å vokse i regnskapsbransjen?

Hvis vi ser på antall regnskapsselskaper som hadde inntil 3 millioner i omsetning i 2016, var det 1 385 foretak.

For å kunne sammenligne med i dag, må vi ta hensyn til prisveksten. Prisene på regnskapstjenester steg 36 prosent fra 2016 til 2024, så en omsetning på 3 millioner den gang tilsvarer omtrent 4,1 millioner i 2024.

Med den terskelen finner vi 1 002 foretak i 2024. Det er en nedgang på 383 foretak, altså i underkant av 28 prosent.

Merk at tallene viser kun hvor mange som befinner seg under terskelen, ikke hva som har skjedd med det enkelte foretaket. Nedgangen kan skyldes både oppkjøp og avvikling, men også at noen foretak rett og slett har vokst seg større."

Ja, det kan helt sikkert være slik at noen kunder ved oppstart av selskap eller ved lite aktivitet prøver å gjøre en del av jobben selv. Heldigvis er leverandørene blitt flinke til å ha fokus på regnskapsføreren viktige rolle.

Det er vanskelig å peke på at lovpålagt arbeid er grunnen til at tilsiget av nye kunder er fallende. Derimot er det riktig at vi som bransje kanskje er litt for svake til å få frem verdien av det lovpålagte arbeidet som gjøres.  

Selskaper som ikke har ekstern regnskapsfører, kontrolleres på nøyaktig samme måte som alle andre selskaper, hovedsakelig gjennom Skatteetatens automatiserte risikoanalyser og systemkontroller. Det er styret og daglig leder som har det fulle juridiske ansvaret for at regnskapet er korrekt, uavhengig av hvem som har ført det

Godt spørsmål! Det eneste vi kan si sikkert er at det er store forskjeller i marginene. Regnskap Norge har gjentatte ganger påpekt at lisens- og transaksjonsprisene på regnskapssystemer har økt betydelig over flere år. Systemleverandørene har enorm markedsmakt fordi det er dyrt og tidkrevende for et regnskapskontor eller en sluttkunde å bytte system.

Småbedrifter som bruker uautoriserte "regnskapsførere" risikerer strenge straffer. Hvis Skatteetaten oppdager at regnskapet er mangelfullt eller feilaktig ført av en ulovlig aktør, blir det kunden (styreleder/daglig leder) som sitter igjen med det fulle personlige ansvaret

Regnskap Norge mener at vi som bransje må bli flinkere til å synliggjøre verdien av dette arbeidet i stedet for å fokusere på at dette fordyrer tjenestene vi leverer. Blant annet kan vi fokusere på verdien av den tryggheten vi leverer til kundene våre

Ja, dette er et interessant perspektiv. Det gjøres nok helt klart mer feil i de selskapene som ikke benytter seg av regnskapsfører. Derimot så har vi ingen holdepunkter for at det ved bruk av regnskapsfører vil innbringe mer skatt. Feil kan gå begge veier: noen feil gir for lite skatt, andre gir for mye skatt.

"Regelverket sier allerede at regnskapsføring i næring for andre bare kan utføres av regnskapsforetak. Spørsmålet om håndhevingen og kontrollen er god nok er sånn sett et legitimt spørsmål.

Dersom dere har konkrete eksempler fra kunder som har gått fra dere til «egenregnskap», hvor dere senere har oppdaget at en ekstern konsulent faktisk førte regnskapet, ville jeg absolutt tatt vare på disse som dokumentasjon".

Når teknologien gjør det stadig enklere og tryggere å føre regnskap selv, er det fortsatt riktig at regnskapsførere skal være underlagt så omfattende særkrav? Godt spørsmål. Regnskap Norge jobber stadig med forenklinger, så jeg tar perspektivet med videre i den jobben. 

Du mener at timespris er ikke nødvendigvis det samme som faktisk verdiskaping eller lønnsomhet per time? I så fall er jeg enig om det. Vår forståelse er at man kan lykkes både med fastpris og med timespris

"Det er nok fremdeles mulig å vokse i regnskapsbransjen, men historisk sett har veksten i bransjen kommet fra to kilder: prisøkninger og flere oppdrag. Realveksten per oppdrag har vært svakt negativ når vi legger til grunn hele perioden fra 2007 til 2024, men dette faktisk ser ut til å ha snudd til en svak positiv vekst de siste årene. Bransjen har altså primært vokst ved å ta høyere pris og ved å få flere kunder.

Det er den ene av disse to driverne som nå har stoppet opp. Da står prisen igjen som det viktigste virkemiddelet, med mindre bransjen klarer å øke volumet i hvert oppdrag — noe de siste årenes tall faktisk kan tyde på at er i gang. Det kan likevel oppstå utfordringer hvis det er riktig at stadig flere kunder ønsker å gjøre mer av jobben selv, og at delvis outsourcing brer om seg. Det vil i tilfelle bidra til å redusere volumet per oppdrag.

Dette med leveransemodeller (full outsourcing, delvis outsourcing eller selvbetjening) skal vi se nærmere på i høstens bransjeundersøkelse."

"Vi gjør ikke systematiske kvalitative undersøkelser som intervjuer eller fokusgrupper, men vi har åpne svar i bransjeundersøkelsen og er i kontinuerlig dialog med medlemmer og samarbeidspartnere.

Poenget ditt om markedet er godt, og verdt å skille fra den tekniske effekten. Selv om AI ennå ikke har gitt store utslag i produktiviteten, kan forventningen om at det skal bli mer effektivt påvirke kundenes prisforventninger allerede nå. Det er i så fall en reell problemstilling — særlig når prisen samtidig er den viktigste gjenværende vekstdriveren.

Vårt inntrykk er ellers at en betydelig del av bokføringsprosessen allerede er digitalisert og automatisert, og at generativ AI kanskje har mindre å bidra med akkurat der enn mange tror. Anvendelsen ligger nok nærmere rådgivning og faglige spørsmål — og forhåpentligvis er det der bransjen klarer å kapitalisere på teknologien."

Ja dette er ikke en utvikling som kommer — den har allerede skjedd. Sju av de åtte store oppkjøpsplattformene har utenlandske eiere i dag. Samtidig er det verdt å huske at autorisasjonsplikten gjør markedet for regnskapstjenester nasjonalt: virksomheten må være norsk og godkjent av Finanstilsynet, uansett hvem som eier den.

"Du har rett i det første — oppkjøp flytter omsetning og oppdrag mellom aktører uten å tilføre bransjen nettovekst. Det er derfor vi måler bransjen samlet, og hvorfor spørsmålet om organisk vekst er så sentralt.

På det andre må jeg svare nei. Vi kartlegger omsetningen til autoriserte regnskapsforetak, altså tilbudssiden, men vi har ikke tallfestet hvor stor andel av bedriftenes samlede utgifter til økonomifunksjoner som havner hos oss. Det er en reell begrensning, for det betyr at vi ikke kan skille mellom om markedet faktisk krymper, eller om vi taper andeler til systemleverandører, interne ansatte og andre rådgivere."

Nei, så vidt jeg kjenner til er det ingen. ECIT var det nærmeste vi kom, men de var notert på Euronext Growth — altså den lettere regulerte markedsplassen, ikke hovedlisten — og ble tatt av børs i november 2024 etter TowerBrooks oppkjøp.

Det er selvfølgelig riktig — det er selskapet fondet eier som selges videre, ikke selve fondet. Et PE-fond har vanligvis en levetid på rundt ti år og eier gjerne flere selskaper. Eierskapet i det enkelte selskapet er typisk kortere, gjerne tre til fem år, men i praksis vil holdeperioden også avhenge av exit-markedet — hvis det er trått, kan fondet beholde eierskap i selskapene lenger enn planlagt.