Automatisering truer ikke regnskapsføreren. Den flytter verdien

Regnskap og bokføring står fortsatt for 61,8 prosent av regnskapsbransjens omsetning. Nå vil EHF, bedre datagrunnlag og kunstig intelligens endre hvor verdien skapes. Duetts Chief Product Officer Arne Uppheim mener regnskapsføreren fortsatt må sitte nærmest kunden.

Ferske tall fra Regnskap Norges medlemsundersøkelse viser at regnskap og bokføring fortsatt er det klart største tjenesteområdet i bransjen, mens rådgivning utgjør rundt seks prosent av omsetningen.

Det kan se overraskende ut etter mange år med digitalisering. Men ifølge Arne Uppheim i Duett er det for enkelt å bruke omsetningsfordelingen som mål på hvor mye automatiseringen har betydd.

– Omsetning er ikke det samme som tidsbruk. Et regnskapskontor kan bruke mindre tid per bilag, betjene flere kunder, levere jevnere kvalitet og samtidig opprettholde eller øke inntektene. Effektiviseringsgevinsten kan derfor være betydelig uten at den nødvendigvis vises som en merkbar endring i omsetningsfordelingen, sier Uppheim.

Regnskapet er fortsatt grunnmuren

Det er heller ikke alltid et tydelig skille mellom regnskapsføring og rådgivning. Mange råd gis som en naturlig del av den løpende kundedialogen og faktureres ikke nødvendigvis som en egen rådgivningstjeneste.

Samtidig er det oppdaterte og korrekte regnskapet selve grunnlaget for å kunne gi gode råd.

– Mer automatisering gjør ikke regnskapet mindre verdifullt. Tvert imot. Når tallene er riktige og oppdateres løpende, blir de langt mer anvendelige. Regnskapsføreren kan oppdage avvik tidligere, følge utviklingen tettere og ta kontakt med kunden mens det fortsatt er mulig å gjøre noe, sier Uppheim.

EHF vil sette fart på endringen

Fra 1. januar 2027 skal bokføringspliktige virksomheter sende e-faktura til hverandre. Fra 2030 kommer krav om digital bokføring og mottak av e-faktura.

Dette vil særlig påvirke den delen av kundeporteføljen som fortsatt håndteres forholdsvis manuelt. Når flere bilag kommer inn som strukturerte data, kan en større del av behandlingen skje automatisk og fortløpende.

– Regnskapsførerens arbeid flyttes gradvis fra å registrere alle transaksjoner til å følge opp unntak, sikre kvalitet og bruke informasjonen aktivt. Det betyr ikke nødvendigvis mindre ansvar. Det betyr et annet ansvar, sier Uppheim.

Han mener regnskapskontorene bør bruke tiden fram mot 2027 til mer enn teknisk tilrettelegging. Kundene trenger også hjelp til å endre rutiner, ansvar og arbeidsflyt.

– Dette er ikke bare et systemprosjekt. Det er en endring i hvordan regnskapskontoret og kunden samarbeider.

KI kan gjøre regnskapet mer tilgjengelig

Kunstig intelligens brukes allerede til blant annet tolking av bilag og forslag til kontering. Neste steg blir å bruke teknologien til å gjøre informasjonen i regnskapet enklere å forstå og handle på.

En kunde kan for eksempel stille spørsmål med vanlig språk og få oversikt over forfalte fakturaer, likviditetsutvikling eller kostnader som avviker fra normalen. KI kan også bidra til å finne mønstre og sammenstille regnskapstall med data fra kundens egen drift.

Tekniske standarder som MCP kan gjøre det enklere for KI-funksjoner å hente informasjon fra flere autoriserte datakilder. Uppheim mener likevel at bransjen ikke bør bli for opptatt av selve teknologien.

– Kunden bryr seg ikke om hvilket akronym som ligger bak. Det avgjørende er at informasjonen er riktig, at tilgangen er sikker og sporbar, og at svarene brukes i riktig kontekst. KI kan finne signaler og foreslå handlinger, men den faglige vurderingen må fortsatt ligge hos regnskapsføreren.

Rådgivning kommer ikke av seg selv

Mer tilgjengelige data og frigjort tid vil ikke automatisk gi mer rådgivningsinntekt. Regnskapskontoret må også definere hvilke behov det skal hjelpe kundene med, utvikle tydelige tjenester og finne en prismodell som fanger verdien som skapes.

– Mange regnskapsførere gir allerede svært verdifulle råd, men uten å omtale, strukturere eller prise dem som rådgivning. Teknologien kan gjøre det lettere å identifisere behovene. Regnskapskontoret må gjøre dem om til en leveranse kunden forstår og vil betale for, sier Uppheim.

Han anbefaler å begynne med kundeporteføljen: Hvilke kunder har like utfordringer? Hvem kan ha nytte av bedre likviditetsoppfølging, lønnsomhetsanalyser eller bransjesammenligninger? Og hvilke signaler i regnskapsdataene bør utløse en samtale?

På regnskapsbransjens premisser

Utviklingen henger tett sammen med et strategisk valg Duett har tatt over tid: Teknologien skal styrke regnskapskontorets posisjon, ikke flytte kundedialogen bort fra det.

– Regnskapskontoret er navet i økosystemet rundt norske små og mellomstore bedrifter. Duetts strategi har lenge vært å utvikle på regnskapsbransjens premisser. Vår oppgave er å automatisere den forutsigbare flyten, gi regnskapsføreren bedre data og gjøre det enklere å omsette innsikt til handling, sier Uppheim.

Det innebærer også at regnskapsførerens kompetanse, kontroll og kjennskap til kunden må være en del av hvordan nye KI-løsninger utformes.

– Den viktigste konkurransefordelen regnskapsføreren har, er kombinasjonen av fagkompetanse, kontekst og tillit. Brukt riktig kan KI gjøre denne kompetansen mer tilgjengelig og mer skalerbar. Da gjør teknologien regnskapsføreren mer relevant for kunden, ikke mindre.