«KI gjør regnskapsføreren viktigere»

Kunstig intelligens (KI) kan overta flere rutineoppgaver i regnskapsførernes hverdag. Men ifølge Sticos handler utviklingen først og fremst om å frigjøre tid til kontroll, vurderinger, rådgivning og bedre kundedialog.

Regnskapsførere har lenge hørt at teknologi skal flytte bransjen «fra regnskapsføring til rådgivning».

– Med kunstig intelligens får dette budskapet ny kraft. Ikke fordi KI gjør fagkompetansen mindre relevant, men fordi teknologien kan gjøre det mulig å bruke kompetansen på andre og mer verdiskapende oppgaver, mener Christian Langvatn, viseadministrerende direktør og leder for innovasjon og vekst i Sticos.

Han jobber med hvordan teknologi, regelverk og faglig innhold kan kobles tettere sammen i verktøyene regnskapsførere og andre fagpersoner bruker i arbeidshverdagen.

– Ikke alt bør løses med KI

Fra et leverandørperspektiv handler ikke KI-utvikling bare om å spørre hva teknologien kan brukes til. Det like viktige spørsmålet er hva den ikke bør brukes til for regnskapsførerne.

Christian peker på at mennesker fortsatt har noen fortrinn som teknologien ikke bør forsøke å erstatte. Relasjonen mellom mennesker, evnen til å bygge tillit og forståelsen av kundens situasjon er blant dem.

– Den menneske-til-menneske-interaksjonen har jeg ikke lyst til å tukle med. Mennesker har en eksepsjonelt høy kvalitet på å bygge tillit, sier han.

For Sticos er tillit derfor ikke bare et spørsmål om brukeropplevelse. Når en systemleverandør leverer KI-løsninger inn i faglige arbeidsprosesser, forvalter den også en tillit. Det krever gode kilder, etterprøvbarhet og tydelig forståelse av hva KI-systemet faktisk gjør.

Regnskapsføreren må fortsatt eie prosessen

At KI etter hvert kan løse flere rutinepregede oppgaver raskere og mer effektivt, betyr ikke at ansvaret flyttes fra regnskapsføreren til systemet. Christian mener tvert imot at regnskapsføreren fortsatt må være eier av prosessen, faget og kvaliteten i leveransen.

– KI kan bidra til at flere prosesser gjøres parallelt, og at regnskapsføreren får gjort mer på kortere tid. Men det faglige skjønnet må fortsatt ligge hos mennesket. Regnskapsføreren må forstå hvordan KI-verktøyet fungerer, hvilke begrensninger det har, og når et svar eller forslag må kontrolleres nærmere.  Selv om du har et KI-verktøy som tilsynelatende gjør jobben riktig, fratar det deg ikke ansvaret for å tenke. Du er fortsatt eier av prosessen, sier han.

Christian understreker at regnskapsføreren fortsatt har en viktig samfunnsrolle. Tilliten til tallene i næringslivet forutsetter godt fagarbeid, riktig rapportering og kontroll. Dersom teknologien frigjør tid, bør den tiden brukes til mer innsikt, bedre vurderinger og tettere dialog med kunden.

Fra rutinearbeid til rådgivning

For mange regnskapsførere ligger den største muligheten i at KI kan bidra til å hente frem og strukturere innsikt raskere. I stedet for å bruke mye tid på å lete, sammenstille og forberede materiale, kan regnskapsføreren få bedre grunnlag for samtalen med kunden.

Christian bruker begrepet «outcome» for å beskrive dette skiftet. Det avgjørende er ikke bare hva regnskapsføreren produserer, men hvilken verdi arbeidet skaper for kunden. Det kan handle om å forstå kostnadsbildet bedre, se vekstmuligheter, vurdere lønnsomhet eller hjelpe kunden med å ta tryggere beslutninger.

Han mener særlig små bedrifter, oppstartsbedrifter og vekstselskaper kan ha stor nytte av en regnskapsfører som kombinerer fagkunnskap med teknologiforståelse. Mange gründere er sterke på produktet eller problemet de skal løse, men trenger støtte på skatt, merverdiavgift, økonomistyring og regelverk.

– Jeg tror regnskapsføreren og det tillitsforholdet som allerede er etablert, blir superviktig for AS Norge fremover. KI er en viktig brikke, men det er regnskapsføreren som sitter med kunden og sørger for at vedkommende forstår sin egen butikk og økonomien i den, sier Christian.

Nysgjerrighet viktigere enn alder

Regnskapsbransjen omtales noen ganger som tradisjonell. Christian mener bildet er mer nyansert. Han har møtt både erfarne regnskapsførere som ligger langt fremme i bruken av ny teknologi, og yngre fagpersoner som trives best med mer tradisjonelle oppgaver.

Den viktigste fellesnevneren er derfor ikke alder, men nysgjerrighet. Ifølge Christian må regnskapsførere få lyst til å utforske hva teknologien kan gjøre for dem og kundene deres. Skremselsbudskap om at oppdragsmengden forsvinner, er en dårlig inngang.

– Mange regnskapsførere er genuint nysgjerrige. De er nysgjerrige på tall og regnskap, men også på kundene sine, bransjene de jobber med og hvordan virksomhetene fungerer. Klarer vi å ta tak i den nysgjerrigheten, tror jeg veien inn i god bruk av KI blir lettere, sier han.

Faglig KI må være etterprøvbar

Sticos har selv utviklet KI-assistenten Zipp, som svarer på spørsmål om regnskap, revisjon, skatt, lønn og merverdiavgift basert på kvalitetssikret faginnhold i Sticos Oppslag. Ifølge Sticos skal Zipp gi forklarte svar med kildehenvisninger, slik at brukeren kan kontrollere svaret selv.

Christian forteller at Sticos opprinnelig trodde løsningen først og fremst ville treffe ledere i små og mellomstore bedrifter. Erfaringen ble at regnskapsførere og revisorer tok den i bruk i enda større grad. Forklaringen mener han ligger i fagkompetansen: Regnskapsføreren er bedre i stand til å stille presise spørsmål, forstå svaret og vurdere om det er godt nok.

– Regnskapsføreren kan se om svaret kan brukes direkte, om det må justeres, eller om kildene må sjekkes nærmere. Den kompetansen går aldri av moten, sier han.

Den største fallgruven: Å slutte å tenke

Når Christian blir spurt om den største fallgruven med KI, kommer svaret raskt: At mennesker slutter å tenke selv.

KI kan produsere svar, presentasjoner og analyser som ser overbevisende ut. Nettopp derfor er kildekritikk og faglig kontroll avgjørende. Christian sammenligner det med lærdommen mange har fått fra skole og studier: Kilder må vurderes, og svar må forstås før de brukes.

– Den største fallgruven er at vi blir late. At vi tenker at KI gjør jobben, og så bruker vi det som kommer ut for god fisk. Det må vi ikke gjøre, sier han.

Nye krav til ledelse

KI endrer også lederrollen i regnskapsbyråene. Når medarbeiderne får tilgang til kraftige verktøy som kan hente frem store mengder informasjon raskt, øker også behovet for å forstå både mulighetene og belastningen teknologien skaper.

Christian peker på at arbeidsflyten kan bli mer konsentrert. Oppgaver som tidligere tok flere dager med innhenting, sammenstilling og diskusjon, kan nå presses inn i langt kortere tidsrom. Det gir effektivitet, men også høyere kognitiv belastning.

Derfor må ledere både bygge teknologiforståelse og legge til rette for pauser, refleksjon og faglig fellesskap. De må sørge for at virksomheten har en trygg teknologistabel, at medarbeiderne forstår hvilke modeller som egner seg til hvilke oppgaver, og at kvalitetssikringen ikke forsvinner i effektiviseringsiveren.

KI har kommet for å bli

Christian er tydelig på at KI ikke lenger er noe regnskapsbransjen kan velge å se bort fra. Teknologien vil inngå i stadig flere arbeidsprosesser, systemer og tjenester. Spørsmålet er derfor ikke om regnskapsføreren skal forholde seg til KI, men hvordan.

For regnskapsføreren betyr det å kombinere faglig trygghet med nysgjerrighet. For byrålederen betyr det å utvikle kompetanse, teknologiforståelse og gode kontrollrutiner. Og for systemleverandørene betyr det å bygge løsninger som både skaper verdi og ivaretar tilliten brukerne gir dem.

– KI har kommet for å bli. Du må ta et valg om å bli med på det løpet. Hvor mye og på hvilken måte vil variere, men teknologien må vi forholde oss til, avslutter Christian Langvatn, direktør for innovasjon og vekst i Sticos.

Fakta:

Fra Sticos' kartlegging blant nesten 1500 kunder ved årsskiftet 2025/2026:

• Seks av ti regnskapsførere og revisorer oppga at de bruker KI ukentlig eller daglig.
• Én av fire hadde KI som en fast del av arbeidsflyten.
• Over halvparten oppga at de var bekymret for å stå ansvarlig for feil.
• Zipp besvarte over 1,2 millioner spørsmål i 2025.